image_pdfSkrivervennlig versjon (.pdf)

Slik kan du legge opp et behandlingsforløp over 6 uker!

Assistert selvhjelp er et fleksibelt verktøy som brukes i både individuelle og gruppebaserte tilbud. Alle programmer fra Assistert selvhjelp er laget for bruk med metoden «Veiledet selvhjelp», og det faglige innholdet er basert på anerkjente metoder og behandling, med særlig vekt på kognitiv terapi. Veiledet selvhjelp på nett er likevel en ny vinkling for de fleste, og mange lurer på hvordan man kan legge opp et forløp rent praktisk. Her prøver vi å sammenfatte noen av de erfaringene som er gjort på dette feltet så lang.

Uansett bruk er noe av det viktigste for fagpersoner som veileder brukere i nettprogrammene å ha tilstrekkelig kjennskap til innholdet i programmet. Felles kjennskap til innhold bidrar til godt samarbeid, og danner en felles plattform på veien mot bedring. Vi anbefaler særlig at man merker seg begreper, arbeidsark og filmer, slik at disse kan brukes aktivt gjennom perioden med oppfølging.

Hvilket tilbud skal brukeren få?

Det er mange ulike rutiner for kartlegging og vurdering av brukere etter henvendelser, og i tillegg stor variasjon i rammer for tilbudet som gis i ulike tjenester. Derfor blir det i stor grad opp til den som veileder å avgjøre hvilket tilbud som skal gis til brukere, og når man har tilstrekkelig informasjon om brukers problematikk for å igangsette et forløp. Vi anbefaler alltid god dialog med bruker, og man bør vurdere om det er behov for ytterligere informasjonsutveksling.

Individuell oppfølging vs. gruppebaserte kurs

Vi fokuserer her på hvordan individuell oppfølging kan foregå, men det finnes stadig flere som bruker nettprogrammene som grunnlag eller supplement for gruppebaserte kurs.

Vurderinger

I tillegg til å avklare problematikken man skal jobbe med, kan det være nyttig å vurdere om det er individuelle faktorer som bør tas hensyn til i forløpet, både i forhold til informasjon ved oppstart, og ved planlegging av fremdrift i forløpet, feks:

  • Kognitiv funksjon
  • Symptomtrykk
  • Alder
  • Forventninger

Veiledet selvhjelp med nettprogram passer normalt best for personer:

  • fra 16 år og oppover (vurder modenhet ved nedre aldersgruppe)
  • med lette til moderate symptomer
  • som har en viss kapasitet og evne til å jobbe selvstendig

Kan også i noen tilfeller gi god effekt ved mer alvorlige og langvarige symptomer.

Forberedelser (Før første samtale)

Gjør klar en tilgangskode

Før første samtale kan det være greit å ha en tilgangskode klar til utdeling, slik at man ikke bruker tid på dette i selve samtalen.

TIPS!

Lang ventetid eller på annen måte vanskelig å komme raskt i gang med behandling?

Det er fullt mulig å gi tilgangskode og en veiledning via telefon før fysisk oppmøte. Vi vil imidlertid fraråde å sende tilgangskode med e-post, da dette knytter koden til personinformasjon.

1. Første samtale

Første samtale kan med fordel være et fysisk møte. God informasjon og praktisk gjennomgang vektlegges. Sett av nok tid (30-45 min). Foreslått agenda:

  • Avklar mest relevante utfordring (rett program)
  • Hva er veiledet selvhjelp? (Betydning av egeninnsats)
  • Hvorfor bruker vi Assistert selvhjelp? (Les mer her)
  • Hva inneholder det valgte programmet (Les om programmene her)
  • Logg inn i programmet med kode sammen med bruker (eventuelt gjennomføre første måling)

Lag en fremdriftsplan begge har tro på

Et behandlingsforløp ved gjennomføring av et program kan gjerne ta utgangspunkt i 6 samtaler over ca 6 uker:

  • (Uke 1: Første samtale)
  • Uke 2: Del 1 & 2 av aktuelt program er tema.
  • Uke 3-5: 1 del hver uke er tema
  • Uke 6: Oppfølging av del 6 sammenfaller med siste samtale.

Erfaringer tilsier at ukentlig oppfølging gir best kontinuitet

En viktig rolleavklaring i veiledet selvhjelp:

Fagpersonen finner rett program og gir støtte til gjennomføring med strukturert oppfølging. Brukeren har ansvar for tiltak.

2. Veiledningssamtaler (fysisk møte 30 min / telefon 10-20 min)

Veiledningsamtaler kan foregå pr telefon eller med fysisk oppmøte. Begge deler kan fungere godt, men man bør beregne lenger tid ved fysisk oppmøte.

Fokus: Hvordan har det gått med oppgavene siden sist?

Mens tradisjonell oppfølging i større grad har vektlagt hvordan det har gått siden sist vil hovedfokus i veiledningssamtalene rettes mot:

  1. Erfaringer med hjemmearbeid siden sist
  2. Plan for hjemmearbeid til neste gang

Aktuelle spørsmål kan være:

  • Hva har du lært eller erfart?
  • Hva har du opplevd som spesielt nyttig eller utfordrende?
  • Hva kan du ta med deg videre? Hva er det viktig å jobbe videre med?
  • Var det passelig mengde?
  • Hva skal gjennomgås frem mot neste samtale? (Gi informasjon)

Oppgavefokus kan være en god ramme for oppfølgingen. Det er selvsagt anledning til å utvide samtalen med mer åpne spørsmål om det vurderes som hensiktsmessig.

Brukeren gjør ikke hjemmearbeid

Det kan være mange grunner til at brukere strever med hjemmearbeid. Her er noen momenter som erfarne fagpersoner har trukket frem for å hjelpe brukere å komme i gang:

  1. God informasjon ved oppstart (kan gjentas når som helst).
    • Sitt gjerne sammen med brukeren og vis hvordan løsningen fungerer på data/mobil.
    • Effektivt – Evidensbasert metode, gratis for bruker, anonymt, mer påvirkningsmulighet, mer ansvar, meningsfull aktivitet fremfor venting etc.
    • Rolleavklaring: Fagpersonen finner rett program og gir støtte til gjennomføring med strukturert oppfølging. Brukeren har ansvar for å gjennomføre oppgavene i programmene.
  2. Kontinuitet ved oppfølging er viktigere enn progresjon.
    • Fokuser på det brukeren har gjennomført, selv om det er mindre enn planlagt.
    • Fokuser på nytteverdi av egeninnsats, fremfor manglende innsats.
    • Vurder om det er hensiktsmessig å bruke tid på å gå gjennom deler av programmet sammen.
  3. Eierskap til programmet er viktig.
    • Uansett om man er bruker eller fagperson: Gjør programmet til ditt eget. Tar du som fagperson deg tiden som trengs for å bli godt kjent med programmene, er det lettere å gi et godt bilde av hva som venter brukeren. Fokuser gjerne på konsepter og verktøy som du ellers ville benyttet. Brukeren vil ha en stor fordel av å få tilgang til disse verktøyene mens de venter på videre oppfølging.

3. Avslutningssamtale (30-45 min)

I avslutningssamtalen vektlegges følgende:

  1. Hva er status (Oppsummering av programmet)?
  2. Forebygging, plan ved forverring. (Inngår i siste del av enkelte programmer).
  3. Evaluering

Aktuelle spørsmål:

  • Hvordan har det fungert med hjemmearbeid og oppfølging?
  • Har noe endret seg siden oppstart? (Se evt. sammen på endring i pre / post kartlegging)
  • Hva har du lært? Hva bør du jobbe videre med?
  • Hva blir viktig fremover, og hva er viktige faresignaler?
  • Hva skal du gjøre ved forverring? Hvilke verktøy kan du ha nytte av?

Informer om at programmet er tilgjengelig videre (koden er gyldig ett år etter siste innlogging).

Du kan lese mer om praksis i ulike tjenester her