Startet opp med Assistert Selvhjelp i 2020:
-85% av våre brukere har fått Assistert Selvhjelp
Dette innlegget er skrevet av Hanne Drøyvollmoen som er leder og behandler i Fosen RPH. På bildet øverst, f.v.: Randi, Toril , Hanne , John Are , Ruth, Lillian og Anne-Merete ved Fosen RPH.
Vi har ikke hatt tilbud om Assistert Selvhjelp tidligere, så vi var i gang med de første forsøkene helt på tampen av 2020. Man kan si at 85% både et høyt og lavt tall. Det utgjør størsteparten av henvendelsene vi mottar, men samtidig tenker vi at så godt som samtlige henvendelser kan tas som Assistert Selvhjelp fremover.
Fosen var en av de 12 første pilotene i Rask psykisk helsehjelp (RPH).
Fosen RPH er en interkommunal tjeneste for kommunene Indre Fosen, Ørland og Åfjord.
Er nå en del av piloten Mestringsverktøy for psykisk helse i regi av Helsedirektoratet.
Bilde: Hanne Drøyvollmoen, Fosen RPH.
Vår bakgrunn
I forbindelse med oppstart av RPH var det fra starten av snakk om at vi skulle få mulighet å gi nettbasert hjelp. Vi hadde forelesning med Tine Nordgren og lærte om eMeistring som da var da knyttet til Helse Bergen. Det ble vekt en interesse den gang, og det sådde nok noe i oss fra første stund. eMeistring ble det imidlertid ikke noe av i RPH.
Vi har helt fra oppstarten i RPH laget eget selvhjelpsmateriale i papirformat, og intensjonen var å primært ha oppfølging på telefon. Det ble det vanskelig å etablere dette som en rutine den gang. Studier av IAPT og FHIs evaluering av RPH viser også at det kan være vanskelig for terapeuter å komme i gang med telefon som verktøy i samtaler. Vi har kanskje ikke hatt nok tro på at kommunikasjon over telefon kan være et like godt alternativ som ansikt til ansikt-behandling.
Det egenproduserte selvhjelpsmaterialet gav oss likevel viktig erfaring med bruk av metodikken Veiledet selvhjelp. Vi var bevisste på at vi ville gjøre det annerledes når vi nå startet med Assistert Selvhjelp.
Sånn gjør vi det
RPH Fosen
For å ha best mulig oversikt over hva pasientene jobber med, laget vi oppsummeringer av de ulike programmene om tema i de ulike delene, typiske spørsmål man kan bruke osv. Det er viktig å kjenne til programmene selv når man skal assistere.
Vi holder jevnlige møter mellom psykisk helsetjenestene og fastlegene. Dette fungerer foreløpig ulikt i de ulike kommunene. Vi jobber med en felles mal, men disse møtene er nyttige for å klargjøre både for legene og oss selv hvem som har best nytte av tilbud fra RPH og hvem som ikke er i målgruppen.
Vi har god erfaring med bruk av veilederen «Sammen om mestring». Særlig de første årene viste vi mye til denne, for å klargjøre ovenfor andre hvor vi er i systemet.
Vi gjennomfører kartlegging på telefon for å vurdere om pasientene er innen vår målgruppe. Vår erfaring er at det er mye vanskeligere å avvise noen som ikke er i vår målgruppe etter at de har vært inne til fysisk samtale. Vi så også at pasientene som ikke var innen målgruppa var overrepresentert blant dem som det var vanskelig å avslutte når oppfølgingen i utgangspunktet var ferdig.
Når vi avtaler oppstart av Assistert Selvhjelp med pasientene, skjer dette ved fysisk samtale på kontoret. Vi avklarer hvilket program det skal jobbes med før vi sender ut påloggingsinfo. Vi informerer om plan for gjennomføring:
- Veiledning på telefon mellom hver del
- Gi oss tilgang til data
- Heller jobbe rett etter samtalene enn rett før
- Fokus på oppgaver i veiledningssamtaler
- Stoppe etter quiz, sånn at det ikke er misforståelser rundt hva «en del» er
- Få det til å handle om pasienten, gjøre det praktisk
Med Assistert Selvhjelp blir egeninnsatsen som forventes i kognitiv terapi tydeliggjort. Mange søker etter «verktøy» for å få det bedre. Assistert Selvhjelp er en positiv visualisering av dette, og vi får mulighet til å følge innsatsen pasientene legger ned. Det kunne vi ikke på samme måte i opplegget vi hadde tidligere med utlevering av papirer. Vi pleier å sende en SMS med tilbud om å utsette oppfølgingssamtalen hvis vi ser at pasienten ikke har gjort hjemmearbeidet, eller har gjort det rett før samtalen.
Det fungerer bra med ukentlig veiledning på telefon. Mange ønsker hver 14. dag, så vi lar det være opp til dem. Det er besparende, og kan være lettere å gjennomføre fordi pasientene slipper å reise inn til oss. Vår erfaring er at få er veldig positive til det i forkant, samtidig som de er fornøyde når de kommer i gang.
Strukturen i samtalene har mange likhetstrekk med tradisjonell struktur. Det skapes en funksjonell relasjon, og den ikke nødvendigvis trenger å være så nær. Pasientene har tilgang til løsningen etter at oppfølgingen er avsluttet. Dette gir en trygghet for ettertiden.
Hvordan bli trygg?
- Gode rutiner for veiledning på telefon
- Bruke veiledning til programmene
- Gjennomgå programmene selv
- Tren og få erfaringer
Hva kan være til hinder?
- Terapeutens holdning (ikke like bra som ansikt-til-ansikt)?
- Veiledet selvhjelp er evidensbasert
- Pasientens forventninger?
- Ha jevnlig informasjonsmøter med relevante tjenester
Hva er Rask psykisk helsehjelp?
Hentet fra Sammen om mestring:
- Gjennom «Rask Psykisk Helsehjelp» tilbyr flere kommuner veiledet selvhjelp og kognitiv terapi med ulike angstproblemer, og/eller depresjon av lett til moderat grad, evt. med søvnproblemer i tillegg.
- «Rask Psykisk Helsehjelp» er utviklet etter mønster av det evidensbaserte britiske programmet «Improving Access to Psychological Therapies».
- Tilbudet, som er gratis og lett tilgjengelig for målgruppen, gir direkte hjelp uten henvisning.
