Veiledet selvhjelp med internettbaserte selvhjelpsprogrammer og internettbasert behandling er tiltak som har god effekt på psykiske lidelser som depresjon og angst.
Egeninnsats er en god ide
Veiledet selvhjelp er en strukturert behandlingsmetode for psykiske lidelser, hvor den som ønsker bedring får ansvar for å gjennomføre tiltak og aktiviteter i kombinasjon med noe regelmessig oppfølging av en fagperson. For dem som har ressursene til å jobbe noe strukturert på egenhånd, er egeninnsats utenfor terapirommet faktisk en veldig god ide. Ikke minst dersom alternativet er å vente på samtale.
Veiledet selvhjelp kan også øke brukerens engasjement, eierskap og påvirkningsmulighet i prosessen frem mot bedring. Forskning viser at brukere som er aktiv deltagende behandlingsforløpet får størst utbytte og effekt av behandlingen.
Fagpersonens viktigste oppgave er å legge til rette for egeninnsats, og det starter med å finne ut hva som er viktigst å jobbe med, og hva som vil være en hensiktsmessig selvhjelpsressurs (for eksempel bøker, internettverktøy eller grupper). Når en har valgt viktige problemområder å ta tak i, og relevant selvhjelpsverktøy, tilbys korte oppfølgingssamtaler over en avgrenset periode. Hovedfokus i veiledning er det brukeren har jobbet med mellom timene, samt forberedelse til de konkrete oppgaver og øvelser som gjennomføres på egenhånd til neste kontakt.
Veiledet selvhjelp skiller seg fra ren selvhjelp. Dette skyldes at det vil være viktig for de fleste å få en viss støtte og tilbakemelding underveis. Mange vil streve med å følge arbeidet og planene opp uten noen form for støtte.
Brukerens viktigste oppgave er å jobbe jevnlig med aktiviteter, øvelser og oppgaver uten at fagpersonen er tilstede. Enten gjennomføringen er veiledet eller ikke, har selvhjelp basert på kognitiv terapi vist seg å være en effektiv og hjelpsom metode for å bekjempe psykiske lidelser som angst og depresjon. Ren selvhjelp er svært krevende for de aller fleste, og selv med minimal omfang vil jevnlig oppfølging vil ha stor betydning for gjennomføringsevne og utbytte.
Når brukeren får ny innsikt, og erfarer at bedring ikke avhenger av hjelp fra fagpersonen, har de større muligheten til å påvirke egen livssituasjon på både kort og lengre sikt.
Rask psykisk helsehjelp
Forebygging av psykiske lidelser og styrking av behandlingstilbudet til mennesker med mindre alvorlige psykiske vansker og lidelser har vært en av de svakest utviklede sidene i Opptrappingsplan Psykisk helse. Samtidig rammer lettere psykiske vansker og lidelser som angst og depresjon en stor del av befolkningen i løpet av livet.
Rask psykisk helsehjelp er en modell som ble etablert fordi det er behov for fleksible tiltak som benytter kunnskapsbaserte metoder i behandlingen og som gir økt tilgang for befolkningen. Modellen et redskap for å styrke behandlingstilbudet til mennesker med lettere og moderat angst og depresjon med eventuelle tilleggsproblemer som søvnvansker og begynnende rusbrukslidelse. Målet er å komme tidlig til, for å kunne forebygge mer alvorlige lidelser, og slik redusere belastningene for den enkelte, samt være et effektivt tiltak på samfunnsnivå.
- Brukeren er i en aktiv posisjon
- Økt ansvar og mestringsfølelse hos brukere
- Egeninnsats gir bedre ressursutnyttelse
- I snitt kortere behandlingsforløp per bruker
- Verktøy for å strukturere tilbud og samtaler
- Kan settes i gang tidlig, og korte ned ventelister
- Nå ut til flere personer per fagperson
Veiledet selvhjelp vurderes normalt for brukere som:
- Har en mild til moderat psykisk lidelse i en av de store hovedgruppene (angstlidelser, depresjon, søvn, utbrenthet, stress, bekymringer).
- Har en viss egen drivkraft, og evne til å jobbe selvstendig og strukturert. De er eksempelvis i jobb eller studieforløp, eller har fungert i dette i perioder av livet.
Brukere som opplever mer alvorlige og vedvarende symptomer kan også ha nytte av selvhjelpsmateriell, men disse inngår ikke i hovedmålgruppen for veiledet selvhjelp.
