Print Friendly, PDF & Email

Hvordan legge opp et behandlingsforløp med Assistert selvhjelp?

Selv om det faglige innholdet i de nettbaserte programmene er godt kjent for de fleste fagpersoner, er det mange som lurer på hvordan de best kan legge opp behandlingsforløp i praksis. Kanskje du kan hente inspirasjon fra andre tjenester og fagpersoner? På denne siden skal vi utvider løpende med nye «caser» som du kan se nærmere på. Håper det er til nytte!

Nettbasert behandling er nytt for det fleste. Mange som søker hjelp har kanskje en forventning om en mer tradisjonell behandlingsform, som gjerne er basert på fysiske oppmøter og samtale med en fagperson over en viss periode. Her er noen tips til deg som vil begrunne eller forklare hvorfor støtte fra nettbaserte behandlingsprogrammer vil være en god løsning for svært mange mennesker:

Hvorfor Assistert selvhjelp:

  1. Du kan bli raskere frisk: Du trenger ikke vente på hjelp. Ved bruk av Assistert selvhjelp sammen med oppfølging fra helsepersonell kommer du raskere i gang.
  2. Veiledet selvhjelp virker: Behandlingsmetoden gir like god effekt som tradisjonell behandling.
  3. Du kan bidra aktivt til egen bedring: Din innsats og aktive deltagelse viktig for å få best mulig effekt av behandling og oppfølging fra fagpersoner. Fokus på egeninnsats og øvelse mellom timene gjør at du er mindre avhengig av det som skjer i kontakten med helsepersonell under oppfølging.
  4. Utnytt tiden mellom timene bedre, bli bedre forberedt: Med Assistert selvhjelp kan du bruke tiden mellom oppfølging fra helsepersonell mye bedre. I programmene finner du stoff som gjør deg mer forberedt til timene, og du får oppgaver og øvelser som er vanlig i tradisjonelle behandlingsforløp.
  5. Trygt og anonymt: Du får en unik kode som gir tilgang til behandlingsprogrammet. Denne er helt anonymisert, noe som gjør det umulig å spore eller identifisere deg. Verken IP-adresse eller andre personidentifiserbare opplysninger blir lagret. PS: Helsepersonell som gir deg koden vet ofte hvilken kode som tilhører deg, feks fordi de skriver koden du bruker i journalen din
  6. Enkelt å bruke, alltid tilgjengelig: Du får tilgang enten ved å få en kode av sin helsepersonell (eller ved å kjøpe tilgang på nettsiden). Du kommer enkelt i gang ved å taste inn koden på AssistertSelvhjelp.no. Alt foregår online, og du har full tilgang til nettkurset hele døgnet, uansett hvor du befinner deg. Du slipper å huske alt som sies, fordi du har tilgang til hjelpemidler etter timen. Løsningen er mobilvennlig, og kan brukes på nettbrett og datamaskiner.
  7. Helsetjenesten tar kostnaden: Programmene koster i utgangspunktet penger for brukere, men i de fleste tilfeller er det helsetjenesten som tar kostnaden. Om du betaler selv, kan du likevel spare penger. Et program koster langt mindre enn én samtale med privat psykolog
  8. Ditt eget tempo: Man kan bruke så lang eller kort tid som man ønsker. Kursene er laget slik at man kan ta det i eget tempo.
  9. Større påvirkningsmulighet: Bruk av Assistert selvhjelp sammen med oppfølging gir deg større mulighet til å styre progresjonen i behandlingsforløpet. Når du er aktivt deltagende får du både best effekt, og økt eierskap til egen bedringsprosess.
  10. Eierskap til verktøy som gir varig effekt: Du lærer praktiske ferdigheter, teknikker og aktiviteter for å få bedre psykisk helse, på både kort og lang sikt. Du får nyttige verktøy -og får mestringserfaringer som gjør deg mindre avhengig av hjelp og oppfølging av fagpersoner.

«Trondheimsmodellen»

Trondheim kommune har tilbudt Assistert selvhjelp til brukere siden 2017. Under finner du en beskrivelse basert på deres forløp. Brukere tar kontakt på telefon. Etter inntaktssamtalen gis normalt oppfølging pr telefon i 4-6 uker hvor egeninnsats og progresjon i programmene følges opp. Her kan du lese mer:

Forberedelser

Tiltaket bør ha en avgrenset varighet, slik at bruker bruker tiden best mulig, og samtidig har tid til å prøve ut ulike metoder og gjøre seg erfaringer.

Oppfølging kan foregå med både fysiske møter og/eller samtaler på telefon.

Aktuelle forberedelser

  • Gi info om rammer for tilbudet, internettbehandling og veiledet selvhjelp som metode.
  • Gi link til assistertselvhjelp.no for at brukeren får anledning til å se litt på hva det er, oversikt over innhold etc.
  • Gjør avtale om første time.

Andre forberedelser

  • Generer ny kode for aktuelt program. Skriv koden på brukerkort.

I første time gir supplerende info om Assistert selvhjelp. Gå gjerne gjennom bakgrunn for henvendelse og brukers problematikk. Det er viktig å avklare gjensidige forventninger i prosessen, og gi god informasjon slik at rammene for tilbudet er tydelige for begge parter.

Praktisk:

Se på programmet sammen på bruker. Prøv å logge på med brukers kode. Vis funksjoner og gå gjerne gjennom oppsummering (se feks beskrivelse av programmene her) Prøv å lage en plan for oppfølging med passende progresjon i programmet.

Informer gjerne om følgende:

  1. Måling ved oppstart, hva målingene betyr, hvordan de bør tolkes (kan også fylles ut i første time)
  2. Følg symptomtrykk / fremgang ved å fylle ut “Sjekk-inn” ved hver innlogging
  3. Programmet bør gjennomføres som tiltenkt med tilhørende øvelser/aktiviteter: Aktiv deltagelse gir god effekt.
  4. Avtal hvor mye som skal gjennomgås for neste oppfølging (feks 1. og 2. kapittel).
  5. Avtal videre oppfølging, og snakk om hvordan den skal foregå.
  6. Informer om at fagpersonen har tilgang til scoringer og kan følge med på progresjon gjennom terapeutrapport.

Oppfølging – kontakten mellom den første time og avslutningssamtalen

For å bevisstgjøre bruker på viktigheten av egeninnsatsen, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i det som er gjennomgått i nettprogrammet, og snakke om det som skal gjennomgås før neste kontakt. I mer tradisjonell oppfølging er ofte fokus på hvordan tiden siden forrige time har vært. Ved bruk av Assistert selvhjelp under oppfølging skiftes fokus til hvordan det har gått med oppgavene siden sist.

Konkrete erfaringer med bruk av programmet; begreper, øvelser eller lærdom kan være et godt utgangspunkt. Fagpersonen utforsker brukerens opplevelse av å gjennomføre oppgaver, hva som har vært nyttig, og hva som har vært utfordrende. Det kan være nyttig med en oppsummering av hjemmearbeidet: Hvordan har det gått? Har du forstått innholdet? Trenger du noe for å gjennomføre øvelsene? Endring i symptombildet?

Det er bra å være bevisst på å gi gode tilbakemeldinger for gjennomført arbeid og eventuelt oppnådd fremgang.

Når blir neste møtepunkt, og hva skal brukeren jobbe med? Foreslå målsetting for neste periode. Gjennomgå gjerne kort innholdet som brukeren skal jobbe med frem mot neste kontakt. Sett opp ny avtale.

Avslutning og evaluering

Det anbefales å gjennomføre en definert time for avslutning av oppfølgingen. Dette er en god anledning til å oppsummere behandlingsforløpet:

  • Hvordan har det vært?
  • Hva har du lært?
  • Hva bør du jobbe videre med?
  • Hva blir viktig fremover?
  • Faresignaler?
  • Handlingsplan ved forverring av symptomer?

Det anbefales å legge til rette for egen brukerevaluering. Disse erfaringene kan være svært nyttige for å øke effektivitet og brukertilfredshet ytterligere.

Vi anbefaler å gjennomføre evaluering også ved avbrutt behandlingforløp.